På egne poter

Det er mye valpene skal lære, og i går på 7-ukers dagen var det på tide å stå på egne poter.

Vi tok ut valpene og gikk en tur med hver valp alene. Uten Penny – men med enten Pernille eller Lill. Det er spennende å se hvordan valpene reagerer når de verken har søskenflokken eller mamma med seg.  Det fikset de på strak pote – alle i kullet er veldig trygge og velig lydhøre.  

De gikk litt løse og en del i bånd. Det fikset de selvfølgelig på strak pote. Med lokking gikk de faktisk til tider ganske pent i bånd. Noen fikk det litt ekstra spennende da vi møtte hyggelige mennesker som gjerne ville hilse. Det fikk de lov til.

Når vi går med så små valper i bånd er de viktig å huske på at det ikke skal være ubehagelig for dem – så vi er opptatt av at båndet ikke skal bli stramt. Er de for langt unna lokker vi dem til oss.

Det å gå pent i bånd er noe av det viktigste en lærer valpen. Lokking og godbiter er viktige verktøy, i går holdt det med lokking. Kunsten er å få valpen til å følge deg fordi det er det den har mest lyst til i hele verden. En liten valp drar deg ikke overende, men de vokser fort – og det er ikke noe gøy å ha en hund på 25 til 30 kilo som drar i båndet.

Matlysten er på topp og spesielt guttene legger på seg i rekordfart – jentene spiser litt saktere og har ikke lagt på seg like mye, men også de har en fin og jevn vektkurve.

Vi hadde også besøk av en valpekjøper – det er alltid hyggelig.

I kveld kommer det flere som skal se på valpene og det skal bli tatt nye bilder.

Alle tispene er nå reservert – men vi har fortsatt ledig hannhund til den rette familien.