Vi begynner å oppdage verden -og hverandre

Nå skjer det mye - selv om de. fortsatt sover mye, oppfører de seg annerledes når de er våkne. De stabber rundt, fortatt på ustøe ben, men de er mer opptatt av hverandre. De småknurrer. og småbjeffer litt - og kanskje det er tilløp til lek vi ser.

Plassen i valpkassa begynner å bli liten, så i løpet av noen dager er det på tide å flytte dem ned. i stuen. Da blir det unntakstilstand i heimen noen uker. Spisebordet må bort og vi har ikke lenger plass til mange rundt bordet. For å være ærlig har jeg heller ikke overskudd til de store selskapene nå.

Også i dag har de fått karbonadedeig - og i dag skjønte alle hva de skulle. De heiv i seg maten på riktig flatvis. Jeg blander karbonaden med valpemelkerstatning så den ikke blir så kompakt.

Jeg merker at Amy er sliten - det tar på å fø opp og gi melk til så mange. Det blir ikke lange turer på henne, hun sover mesteparten av dagen - når hun ikke spiser da-og det gjør hun lenge og ofte.

Amy er egentlig ikke noe matvrak, og under drektigheten har jeg blandet litt våtfor i maten hennes. Så jeg vet at når Amy spiser tørrforet tørt, da er hun sulten.

Ellers går dagene med til å kose med valpene, jobbe på hjemmekontoret og skifte kladder i valpekassen. Jeg håndterer hver enkelt valp hver dag - slik at de får litt alenekos med meg. De er så mange at jeg må notere hvem som har fått sin tid på fanget.

Halehannen er vel den som per i dag koser seg mest når han får ligge på rygg i fanget mitt - og han er å skjønn når han ser på meg med det nydelige valpeblikket sitt. Det er de andre også - når de ser på deg - tenker en at all jobben, og alle bekyringene er verdt det. Får de nok mat, har de vært på do, er de nok opp på beina - ja sånne tanker svirrer i hodet mitt.

Men jeg vet jo egentlig at de vokser og har det bra - jeg veier valpene hver dag - så jeg har god overikt.

Nå gleder valpene seg til besøk og enda mer kos.

Det er trangt om plassen når alle skal ha mat - og noen utpreget god køkultur har de ikke