12 blir til 11

Livet som oppdretter er ikke bare søte og sjarmerende valper. Joda, de er supersøte og supersjarmerende, men det er også mye jobb. Men hva når en valp blir syk, hvor langt skal man prøve? Vi har hatt en liten søtnos i kullet født forrige uke som har fått oss til å tenke veldig mye på dette. Dyrevelferd og etikk. En liten gutt som er utrolig vital, vet å ta for seg og kommer seg rundt, men som går ikke opp i vekt.

Fredag velger vi å begynne å tilleggfôre han, og lørdag tar vi en tur til veterinæren. Han har da gått ned flere gram siste dagene. Han spiser fra Amy, men han virker klønete og faller ofte av. De andre valpene reiser fra han i vekt og han står igjen på fødselsvekten sin. Vi blir enige om å fortsette å tillegsfôre han gjennom helgen. Han går smått opp i vekt, men går like raskt ned igjen. Men pigg er han.

Mandag er de ny tur til veterinær og vi blir her enige om å fullfôre han, ellers må vi tenke oss om. Er dette forenlig med et godt liv, vil han være frisk senere, hva om? Vi klarer å få han opp ca 40gr fra fødselsvekt, men da hadde han også vært 30gr lettere enn fødselsvekten sin. Han fikk mye mat av oss, hver tredje time gjennom hele døgnet. Han begynte også å slite med å falle til ro blant de andre de siste par dagene. Vi har gått mange runder med oss selv, snakket med andre oppdrettere og venner. Men til slutt falt vi ned på den vanskelige beslutningen om å la han reise.

Det var en lang kjøretur de få minuttene ned til veterinæren, han lå og smattet på en finger og ante ingenting. Vi vet ikke hva som feilet han, annet enn at han hadde en stor tunge og det var helt opplagt at han ikke tok til seg næringen.

Men det som var helt opplagt var at han på disse få dagene han fikk sammen med oss, krøp langt inn under huden vår. Vi var veldig klar for han, men han var ikke klar for oss enda 💔💔