2026, det må bli bedre

2025 har ebbet ut og vi ønsker 2026 velkommen på strak arm. Dette har vært et år preget av både glede og sorg, for Hanne sin del har det vært litt vel mange tap. Måtte 2026 bli bedre.

I februar fikk Amy løpetid og det bar av gårde til Nederland. Herren vi skulle besøke var Finn, Tercinta Too Bad To Be Sad. Det ble en vellykket paring på en parkeringsplass en mørk og kald kveld.

Den 28. april fødte Amy 14 valper, to av dem var dødfødte. Etter en uke måtte vi ta farvel med en av guttene, han ville ikke legge på seg. Vi gjorde alt vi kunne, han ble fullforet av oss hver tredje time og da han fortsatt ikke økte i vekt, valgte vi å la han slippe.

Vi koste oss med de elleve valpene som var igjen, de vokste og koste seg. Vi var på skogsturer, badeturer, vi lot dem apportere andevinger, vi kjørte bil, vasket, støvsuget, vi gjorde alt for at de skulle oppleve mest mulig for å være godt forberedt til livet utenfor valpekassen og hagen.

To av valpene ble dårlige samtidig, de vi kalte Nils og Morten. Vi trodde det var orm, siden vi hadde tatt prøve og det var svaret vi fikk. Men Nils ble akutt veldig dårlig rett etter han fikk vaksinen, og ble innlagt på Empet i et døgn Han ble tilsynelatende bra igjen. Vi valgte å holde han igjen en stund, og han ble friskmeldt hos veterinær etter flere kontroller. Han fikk noen fine uker på gården sammen med sin nye familie, før han ble akutt syk igjen og det ikke var noe å gjøre. Vi kan ikke sette oss inn i hvor vanskelig det var for dem. Som de selv sa «Nils er for god til å være sann», og det var han dessverre.

Vi er veldig glade for at familien nå endelig har fått hentet Max hos kennel Arminzera i Meråker. Satser på at han vil gi dem mange gleder i årene fremover. Skal bli gøy å følge dem fremover, og er glad for at de vil være en del av Tercinta-familien.

Elli fikk i høst påvist patellaluksasjon grad tre. Dessverre var skadene i kneet ikke forenlig med et godt liv for en aktiv Flat, og hun fikk lov å slippe. Ellie var høyt elsket og sorgen er stor, men håper de etter hvert er klare til å åpne hjertet sitt for en ny liten valp.

Hanne har hatt kull før og kjenner vet at nedturen kan luske rundt neste hjørnet, men for Lill var dette en ny sti å gå. De som tror at oppdrett kun er en dans på roser, kan tro en gang til. Dessverre snakkes det i dag lite om disse nedturene, og man føler at andre oppdrettere ikke opplever noen vanskelige situasjoner, især de etiske problemstillinger. Heldigvis ble det lange samtaler de to seg imellom og litt drodling med andre vi kjenner, både med og uten Flat.

Men jevnt over er det stas med valpekull og heldigvis veier oppturene opp for nedturene, men det er mye jobb. Det er gøy å se hvordan valpene utvikler seg og får egen personlighet (og mening), og heldigvis for oss bor mange valper på Østlandet som gir oss muligheten til å se dem. To av valpene bor nord for polarsirkelen, men de er heldigvis flinke til å legge ut bilder. Det er veldig hyggelig når valpekjøperne poster på FB-siden og på Instagram. De har alle en stor plass i hjertene våre.

Aslan, som bor sammen med på Majorstuen har blitt en stor fin gutt. Det rapporteres om en harmonisk gutt som elsker å være på turer i fjellet.

Simba, som bor sammen med Elverum trives, og kommer godt overens med sin tollerbror.

Wilma, flyttet til Lofoten sammen med sin nye familie. Ut fra bilder ser det ut som om hun trives svært så godt i nord, med masse flotte bilder av en nydelig valp i flott norsk natur.

Helmer bor også i nord for polarsirkelen, i Kvæfjord. Der trives han godt i nydelig natur, han har også fått med seg et valpeshow i høst, og fikk en finfin kritikk. Mulig vi må reise på en utstilling nordpå og hilse på valpene i samme slengen.

Bajas bor på Jessheim sammen med sine mennesker. Bajas ser vi ofte og at utvikler seg til å bli en flott herremann. Bajas og Frida er på tur sammen iblant, og da står de ikke stille et sekund,

Karo som bor på Løvenstad (ryktene sier at han har eget basseng, Frida er misunnelig), ser vi også ganske ofte. Han har blitt en fin gutt, som allerede har blitt en habil apportør. Han har vist de fine potene sine på et par valpehow og fått en veldig god opplevelse i en slik setting.

Ariel bor sammen med sin pelssøster og de møter vi iblant på tur og på valpeshow. På valpeshowene har hun fått fine kritikker og vist seg som en stjerne (som jeg håper jeg en mersmak for matmor)

Lexi bor på Trosterud sammen med sin eldre pelsbror. Hun er blitt en riktig lydighetsstjerne, og det er rett og slett skikkelig kult å se den kontakten Lexi har med sin eier.

Frida, vokser seg stor og fin og mener hun er bestevenn med Truls, katteslasken (verdens snilleste som sådan). Truls er ikke helt overbevist, og hadde han vist hvordan man leverte inn elektronisk flyttemelding, hadde han nok gjort det. Frida har også vært på noen valpeshow med fine opplevelser for valp og fine kritikker.

Etter at valpene hadde reist i sommer, dro Amy på den årlige uken med jakttrening i Hemsedal. Et bra opplegg som vi anbefaler på det varmeste. De har også startet på noen jaktprøver i høst, uten de store resultatene. Men practice makes perfect.

Amy har vært på noen to utstillinger i høst, men hun trenger fortsatt tid før hun er i topp kondisjon igjen. Hun fikk et cert i Spania i desember, i Norge fikk hun ren excellent. Det er helt greit etter å ha båret frem så mange valper. Nå gleder vi oss til jaktprøver og utstillinger i 2026.

Og må ikke glemte Flora, Multi Ch Tercinta Too Awesome Being busy, som både får blir Italienske veteran champion og får siste internasjonale veteran cacib og kan også titulere seg C.I.B - V. Takk Lucia for at du tar så godt vare på henne. Jeg håper jeg snart får til en tur til Italia igjen.

Men som nevnt har det også vært store nedturer, og Hanne sitt hundeår 2025 har vært preget av mange tap. I februar mistet vi Pippi, og det var et sammensurium av følelser når hun måtte få slippe mandag kveld og natt til tirsdag gikk turen til Nederland.

Ikke nok med at Pippi hastig reiste i februar. 7 uker etter at Pippi fikk slippe og 2 uker før valpene ble født, måtte verdens beste Perla reise etter. Hun ble brått gammel da Pippi ble borte, og kroppen ville ikke mer. Brutal vår.

Så kom vi til oktober og da måtte eierne sin adjø til sin elskede Lodin. Lodin hadde drømmehjemmet sitt på Løkka i Oslo. På dagene var han i hundedagis og utover dette var han som regel i finne i skogen i sitt Jervenhi under en tarp rundt et bål. Han trivdes så godt i dette livet, og det lyste av han lang vei. Likevel var han med Hanne nok på tur til å bli både Norsk og Litausk utstillingschampion, men kunne Lodin hatt et ord å si hadde han nok prioritert skogen, vidda og heia. Men vet Løkka savner deg!

I desember var det fantastiske Aslan sin tur til å si adjø til sin familie i Stavanger. Aslan var en fantastisk hund. Han fikk lov til å feriere på Østlandet de siste somrene, og for en enkel hund å ha i hus. Han var rolig og avbalansert, trygg og fin. Og ikke bare var han fin inni hodet sitt, men også på utsiden. Han er meget sparsomt stilt, og var på sin første utstilling da han var 7 år, så på to år fikk han likevel cert og res cert i Sverige, mens i Norge fikk han to cert, to res cert, veteran cert og internasjonal veteran cacib. I tillegg Best In Show 2 på NRK Rogaland i 2024. Jeg vet du er dypt savnet i Stavanger Aslan, det er du også her på Jessheim.

Nå ser vi virkelig frem til om 2026 kan gi oss noen flere gleder. Det planlegges både jaktprøver og utstillinger, men vi får se hva året bringer underveis. Vi planlegger et kull på en tispe fra Amy sitt første kull, Comics Amazing Dream, men har enda ikke landet på hannhund.

Vi ønsker alle valpekjøpere, venner og bekjente et riktig godt 2026.

Her kommer et lite utvalg av bilder fra året som gikk..